Mormors gamle småbruk - KASA

I dag har jeg lyst til å vise dere min mormors gamle småbruk; Kasa, som lå opp mot Kornsjø utenfor Halden. Disse bildene er fra tidlig 70-tallet og jeg ble litt forundret da jeg så disse igjen for av en eller annen grunn husker jeg Kasa som MYE større! Mormor ble tidlig enke og skjøtte bruket på egenhånd. Hun hadde gjerne noen griser som ble julemat for oss i familien, høner var det også i blant og så hadde hun kuer og hester på beite. I tillegg var det en del skog og mormor var ikke snauere enn at hun tok med øks og sag ut i skogen og ordnet opp med sin egen ved og tynnet i skogen som det seg hør og bør. Elgjakta var hun også med på siden hun var med i grunneierlaget. Det har blitt spist mye elgkjøtt hos mormor!

Gønnsaker var det alltid masse av, og jeg har mange ganger vært med å hyppe poteter og ta inn gulerøtter, brekkbønner og mye annet som hun dyrket. Mormor hadde ikke sertifikat men traktor kjørte hun på eiendommen, veien måtte jo måkes på vinteren og tømmer måtte dras frem til gården for kapping. Skulle hun til butikken, ja så syklet hun noen kilometer til landhandleren på Kornsjø og fyllte opp vesker og kurven med det hun trengte. Ellers gikk det jo tog ned til byen og buss så helt isolert var hun da ikke. Det var lenge bare utedo på Kasa og det var litt ekstra spennende på natta når vi barnebarna overnattet oppe i 2. etasje inne på det store soverommet. Vi måtte da gjennom mormors soverom og ut og ned en skikkelig bratt trapp, rene hønsetrappa og ut døra og krysse gårdsplassen for å komme bort til utedoen. Der inne var det flere seter, og om jeg ikke husker helt feil var ett av "setene" litt mindre, altså beregnet til oss barn :-)

Uansett så var det alltid en fryd å komme på besøk til mormor her oppe. Det vanket nesten alltid nystekt brød, antall mange da vi ungene alltid spiste store mengder hos henne. Maten smakte liksom så mye bedre hos mormor! Min bror og min eldste fetter hadde en gang en spisekonkurranse og min bror gikk til slutt av med seieren. Det gikk vel med noen render med poteter og x antall kjøttkaker, dessert og til slutt bløtekake etter alt sammen! De gutta kunne spise!

Senere fikk mormor bygget på litt på huset. Det ble nytt inngangsparti, et større kjøkken og ikke minst et bad med WC! Vann kom fra en brønn og ble pumpet opp i huset, husker at pappa og onkel var og hjalp til et år med pumpe og rør.

På nedsiden av huset og jordene ligger et lite tjern hvor vi fisket mye abbor, mort, gjedde og ål. Nystekt abbor er godt, mort malte mormor opp til katt og hund, gjedde ble vel til gjeddekaker (tror ikke at jeg har spist noen slike...) og ålen syntes jeg bare var ekkel der den hang på låveveggen og leet seg selv etter at den var flådd. Mormor som det "råskinnet" hun var spikret ålen opp på låveveggen og flådde den til skrekkblandet fryd for oss ungene.

Da mormor bestemte seg for at hun var blitt for gammel til å bo på Kasa var det ingen av oss i familien som var interessert i å ta over og det ble solgt ut av familien. De som kjøpte stedet har bygget på, revet noe, bygget nytt og laget det om til Honninggården. Jeg har faktisk ikke vært der oppe siden det ble solgt. Det er noe med at jeg vil bevare minnet om Kasa slik det var. Mormor derimot var titt og ofte oppom de nye eierne og hilste på, og hun frydet seg over alt de gjorde med bruket. Hun likte at det ble nytt liv der oppe og at gården fortsatt ble brukt.

Mormor var spesiell, hun var ei lita dame med et stort hjerte! Hun hadde en tøff oppvekst, som lita jente ble hun satt bort hos noen av de eldre i familien for å stelle for dem. Hjemme hos henne var de 12 søsken med stort og smått så det sier seg selv at det ikke var plass til alle sammen under samme tak. Mormor jobbet også i mange år i industrien nede i byen, bl.a. på Reiseeffekten og det var vel der hun knuste tommelen sin i en maskin om jeg ikke husker helt feil. Den tommelen fasinerte meg, flat og rar med en veldig merkelig negl.

Mormor var tøff som tusan, skarp i både hode og tunge :-) og med en omsorg for alt og alle. Hun bakte f.eks. brød og syklet ut til naboer oppe på Kornsjø med dem og hjalp til med andre små ærender. Da hun flyttet til byen var det ikke mye annerledes; hun handlet for flere av de gamle i blokka (de var faktisk yngre enn henne), tok trappevask for dem i blant og passet på dem. Dessverre ble mormor klemt i en automatisk dør inn til en butikk her i byen og hun brøt da lårhalsen og etter det ble hun ikke sitt gamle jeg igjen. Hun ble godt over 90 år og på slutten var hun nok mer enn fornøyd med sitt liv. Smerter og det at hun ikke kunne gjøre noe satte en punktum for hennes livslyst.

Mormor fikk se en del av restaureringen her på vårt sted og hun syntes det ble bra det hun fikk sett. Litt synd at hun ikke har fått være med på den siste innspurten, men kanskje hun sitter et sted der oppe og titter ned og smiler lurt likevel :-)

Her er jeg på armen til mormor!

Fortsatt glad i deg jeg mormor!

Vil passe på å ønske nye følgere hjertlig velkomne og ønske alle en god tirsdagskveld!

Takk for følget og velkommen tilbake!

Klem Tone