Lillebror, mamma, mormor og jeg ved
Lake Nakuru, full av flamingoer
Jeg er født i Norge, nærmere bestemt i Sarpsborg men mine foreldre fant ut at de ville oppleve litt og tok med seg meg og min lillebror som da var 15 måneder gammel til Afrika av alle plasser på denne jord! Pappa hadde fått seg jobb gjennom NORAD og det var bestemt at vi skulle bosette oss i Nairobi, hovedstaden i Kenya. Gjett hvem som var nabolagets "kuleste" jente når dette ble annonsert! Trente på engelsk og alt mulig gjorde jeg også i en alder av 5 år... hi hi
Avreise skjedde våren 1969 og jeg mener selv at jeg fortsatt kan huske at vi gikk ut av flyet på Nairobi International Airport. Det var en litt annen temperatur enn hjemme i Norge og lydene var så totalt ukjente! De første dagene bodde vi på hotell mens huset vi skulle bo i ble gjort klart, vi ble også anbefalt å anskaffe en skikkelig vakthund med tanke på innbruddstyver.
En "houseboy" ble også mine foreldre nærmest pålagt å anskaffe da dette ble ansett for å være en hjelp til de lokale med tanke på sysselsetting. Peter som ble ansatt var en stor kenyaner fra Kikuyu-stammen og han ble drivende god på mange norske matretter. Hver torsdag hadde vi pannekaker med BLÅBÆR-syltetøy! En lokal matvarebutikk som lå like ved der vi bodde spesialiserte seg på å skaffe bl.a. mat fra Norge. Vi hadde tilgang til Kaviar, geitost, salami, blåbærsyltetøy og en del annet. Vi handlet også i Wittaker Store, denne butikken ble drevet av foreldrene til den kjente sangeren (og plystreren) Roger Wittaker!
Lillebror, vår vakthund Bella og Peter i lek ute i hagen i Narobi
Mine foreldre syntes at jeg skulle gå på den vanlige skolen der nede og ikke på en skole for skandinaviske barn og det er jeg i dag utrolig glad for. Skolevesenet i Kenya var så absolutt engelsk, med skoleuniform og en kadaverdisiplin litt i overkant. Det var helt i orden med skikkelig fysisk avstraffelse... Bare så det er nevnt så ble jeg ALDRI straffet under mine år på skolen der! Skoleåret starter på nyåret og da vi kom ned på våren fyllte jeg 6 år like etter og ble da innrullet i en førskole, hvor det kun var en dansk gutt og han skjønte jeg absolutt IKKE noe av. Dermed ble det å lære engelsk litt faderlig fort og unger tar jo slikt helt naturlig. Januar 1970 begynte jeg i 1. klasse på barneskolen. All undervisning var på engelsk og vi hadde også Swahili som fag.
I løpet av de 2 første årene fikk pappa tilbud om forlengelse av jobben med NORAD og takket ja til ytterligere 2 år og etter det fikk han nok et tilbud om nye 2 år. I mellomtiden hadde de bygget hus her hjemme i Norge og de ble da enige om at pappa fortsatte ett år til, slik at vårt opphold i Kenya som skulle vare i 2 år ble til slutt til 5 år. Under denne tiden var vi på besøk i Norge 2 ganger.
Min tøffe, kjære mormor, satte seg på flyet fra Norge til Kenya 2 ganger mens vi var der nede. Hun opplevde mye da som hun satte utrolig stor pris på. Bare det å se alle dyrene ute i det fri var en kjempeopplevelse, hun var med ut til havnebyen Mombasa hvor vi som oftest feiret påske. Mormor hadde et spesielt bilde stående framme og det var av henne i forgrunnen og med elefanter gående ikke så veldig langt bak henne! Tror hun var bittelitt stolt av akkurat det bildet der. Skal se om jeg kan finne det og skanne det inn...
Lillebror, mamma, mormor og jeg ved
Fort Jesus i Mombasa. Mombasa er havnebyen og den er veldig preget av portugisisk styre noe denne festningen vitner om. Festningen ble bygget i 1593
Mamma med lillebror på armen og jeg klynger meg til mormor før
avreisen hennes tilbake til Norge. Den grønnrutete kjolen jeg har på er skoleuniformen!
Vi måtte også ha hvite knestrømper og blankpussede sko og for kalde dager kunne vi ha en mørk grønn cardigan eller genser. Ja, for Nairobi ligger høyt og det var faktisk et par registrerte netter med kuldegrader de 5 årene vi bodde der. Jeg forlot Kenya med sorg i hjertet av flere grunner, alle vennene mine som jeg nok ikke kom til å treffe igjen og så var det Bella, vår vakthund som måtte bli igjen da hun hadde antydning til svak grad av hofteleddsdysplasi. En norsk familie med 3 barn overtok henne og de anskaffet til og med en valp slik at hun fikk en ny lekekamerat. Bella fikk valper en gang og den ene valpen, Lisa, beholdt vi. Hun fikk bli med hjem til Norge.
Dette er Lisa hjemme i Norge
I dag ble det mye tekst, det er jo litt spesiell oppvekst jeg har hatt og tenkte jeg skulle dele litt av den med dere kjære lesere! Det har vært en heller grå og fuktig dag her i dag, men det har gjort sitt til at jeg nå er ferdig med det første laget kvistlakk ute i inngangspartiet og gangen mellom bad og soverom er klar for pussing av sparkel.... Det blir tatt først på mandag da vi har litt andre planer for denne helgen :-)
Jeg må takke så mye for mange gode og utrolig koselige kommentarer i mitt forrige innlegg om våre "fremtidige" hage og passer samtidig på å ønske nye følgere hjertlig velkomne til min blogg :-)
Takk for følget og velkommen tilbake!
Klem Tone
